Kategorier
22. juli, Aktivisme, Arkitektur, Avantgarde, Branding, Dans, Danseteater, Design, Diskussion, Essay, Fanzines, Fest, Festival, Film, Formidling, Foto, Fotokonkurranse, Galleri, Graffiti, Installasjon, Interformance, Internett, Kunst, Kunst og ungdom, kunstakademier, Kunsthistorie, Lyd, Maleri, Museum, Musikk, My Work, Oslo, performance, Politikk, Refleksjon, Scenekunst, Sex, Skulptur, Street-Art, Teater, Tegning, Trend, TV, Udstlling, UKAF, UKAF-REDAKSJONEN, Video, Videoboks, Workshop
Før dørene stenger i Dronningensgate!
Nå er det ikke lenge til dørene stenges for godt her i Dronningensgate. Vi som jobber her går inn i travel flytteperiode uten surret fra publikum som daglig siver opp fra museet. Samtidig som jeg vil oppfordre alle UKAFere til å ta turen ned hit en siste gang, benytter jeg også anledningen til å vise dere noen av mine personlige høydepunkter herfra!
Jeg begynte å jobbe på Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst 1. januar 2003. I løpet av de 9 (!!) årene som har gått har jeg vært så heldig å få være med på å utvikle et av Norges mest populære samtidsmuseer og samarbeide med noen av verdens mest kjente kunstnere.
I 2003 laget vi utstilling med Matthew Barneys Cremaster Cycle. Stor happening, første og siste gang jeg har opplevd at til og med drosjesjåfører hadde hørt om oss! Utstillingen var også veldig fin, med flere verk fra hvert av de fem avsnittene i det store Cremaster-universet. Denne utstillingen markerte også starten på et veldig bra samarbeid med våre naboer på Cinemateket, som viste alle de fem filmene i behagelige omgivelser. 
Matthew Barney holder tale på åpningen av Cremaster-utstillingen.
Matthew Barney holder tale på åpningen av Cremaster-utstillingen. Året etter fikk vi besøk av nok en kunst-stjerne! Jeff Koons skriver autografer med sønnen Kurt på armen:
Utstillingen ble en grundig presentasjon av kunstnerskapet, med alle seriene hans representert. Jeg laget også et filmet intervju med Koons, og ble veldig imponert av profesjonaliteten og utholdenheten hans! Her er et bilde fra rommet hvor vi viste Banality-serien fra 1988.
Samme år laget vi blant annet også utstilling med Vibeke Tandberg. Det var den første utstillingen jeg hadde ansvar for, en stor og spennende utfordring. Mange vil være enige i at Tandberg er en av våre mest interessante kunstnere, med stor betydning på 90-tallet! Her er verket Old man going up and down a staircase (2003). En gravid Tandberg utnytter tyngden i kroppen til å agere gammel mann. 
Dansk-islandske Olafur Eliasson stilte også ut her i 2004. Museet ble fullstendig transformert av hans lysinstallasjoner.
Dansk-islandske Olafur Eliasson stilte også ut her i 2004. Museet ble fullstendig transformert av hans lysinstallasjoner.
Det ble endel oppstyr da Yoko Ono besøkte museet i forbindelse med åpningen av den store retrospektive utstillingen som vi laget i 2005. Beatles-klubben okkuperte nærmest museet, og det var ville tilstander på pressekonferansen. Det viktigste for oss var at vi fikk muligheten til å presentere en kunstner som var en sentral del av avant-garde-miljøet i New York på 60-tallet. Utstillingen ble veldig godt besøkt, og mange fikk øynene opp for konseptkunstneren Yoko Ono.
Yoko Ono, Oslo Participation Wall (2005)
Senere det året fikk vi besøk av mange unge kunstnere fra USA. Gruppeutstillinger er gøy, og slitsomt! En morsom gjeng, noen stjerner allerede, noen stars to be (!) kom flygende. Her spiller Mika Tajima en krevende, men veldig fin el-gitar-impro på åpningen:
Foto: Tom Henning Bratlie
Verket jeg kanskje husker best fra utstillingen Uncertain States of America, er Daria Martins film Soft Materials, en selsom og vakker dans mellom menneske og maskin.
Filmstill fra Daria Martins film Soft Materials (2004)
Filmstill fra Daria Martins film Soft Materials (2004)I 2006 laget vi ustilling med Charles Ray. Et av de sterkeste minnene fra utstillingen handler om hvordan publikum mottok verket Ink Box (1986): de tok på den. Og hva skjer når man tar på en boks breddfull med tykk, svart blekk? Det renner over….
Her er Ray selv ( i grønn t-skjorte) i gang med monteringen av Ink Box:
Og slik så verket ut ferdig montert og fylt med blekk:
Etter Rays stramme minimalisme var det en fin kontrast å få inn en hjemmelaget McDonalds-restaurant på museet. 
Alvorlige menn jobber med kunst… Cai og Rune installerer Tom Sachs Nutsys 1:1 Mc Donalds (2002).
Alvorlige menn jobber med kunst… Cai og Rune installerer Tom Sachs Nutsys 1:1 Mc Donalds (2002).
Tom Sachs foran det ferdig installerte verket.En av mine personlige favorittkunstnere stilte ut på museet i 2007. I samarbeid med Ann Lislegaard klarte vi å omskape de velkjente hvite museumsveggene til baktepper for magiske videoverk. Et av hennes verk, Crystal World, har dere kanskje sett i Videospace? Den fascinerende blandingen av klassisk science fiction-litteratur og nitidig dataanimasjon er både vakker, foruroligende og tiltrekkende.
Ann Lislegaard, Bellona (after Samuel r. Delaney) (2005)
Ann Lislegaard, Bellona (after Samuel r. Delaney) (2005) Vi har også stilt ut kinesisk kunst i Astrup Fearnley Museet. I 2007 viste vi utstillingen China Power Station Part II. Her var mange verk som gjorde inntrykk, kanskje spesielt Chen Qiulins installasjon No.3 Fulu Alley (2006) som kommenterte de store politiske avgjørelsers innvirkning på enkeltmennesker.
Chen Qiulin, No. 3 Fulu Alley (2006)
Chen Qiulin, No. 3 Fulu Alley (2006)Andy Wharol-utstillingen er vel en av de begivenhetene som museet vil bli husket for. Det var litt av en jobb å få lånt de dyrebare bildene fra hele verden. Men utstilling ble det! Vi er ikke minst stolte over at vi fikk vist så mange av de tidlige arbeidene fra 60-tallet.
Andy Warhol, Race Riot (1963) (til venstre) og Red Eplosion (Atomic Bomb) (1965) ti høyre.
Andy Warhol, Race Riot (1963) (til venstre) og Red Eplosion (Atomic Bomb) (1965) ti høyre.
Her et glimt fra åpningen, det var ikke bare barna som likte verket Silver Clouds (1966)Gjennom årene har vi jobbet mest med kunstnere fra USA (eller Kina og India). I 2008
laget vi en ustilling med fokus på den unge, norske scenen. Ett av rommene i museet ble gitt til fire kunstnerdrevne gallerier, som presenterte egne utstillinger der. Blant annet Bastard, drevet av Anders Smedbye, som endte opp med å stille ut en gjørmefontene i museet.
Jan Bünnig & Simon Rühle, Fountain of Youth (2007)
laget vi en ustilling med fokus på den unge, norske scenen. Ett av rommene i museet ble gitt til fire kunstnerdrevne gallerier, som presenterte egne utstillinger der. Blant annet Bastard, drevet av Anders Smedbye, som endte opp med å stille ut en gjørmefontene i museet.
Jan Bünnig & Simon Rühle, Fountain of Youth (2007)
Noen kom kanskje litt for nær den gjøremefontena;)I 2009 presenterte vi Indian Highway, som var et samarbeid med Serpentine Gallery i London. Nikhil Chopra hadde en omfattende performance som fulgte utstillingen rundt i verden. Her er han, alias Yog Raj Chitrakar, i gang med å tegne utsikten fra Rådhuskaia:
Og slik så det ferdige verket ut i museet.Samme år stilte vi ut kunsten til Nate Lowman, den unge amerikanske kunstneren som lager kunst av smilefjes, og som akkurat da datet hun ene av Olsen-tvillingene (og ja, hun var på åpningen!:)
Fra åpningen av utstillingen Nate Lowman – The Natriot Act, 23.09.2009
Fra åpningen av utstillingen Nate Lowman – The Natriot Act, 23.09.2009
Med en popstjerne i bakgrunnen…En av de morsomte oppgavene jeg har gjort for museet, er å dra til Brasil og jobbe med Ernesto Neto i forkant av vår utstilling med ham i 2010.
Litt jobb… (Ernesto Neto i dyp konsentrasjon i sitt studio i Rio de Janeiro)
Litt jobb… (Ernesto Neto i dyp konsentrasjon i sitt studio i Rio de Janeiro)
..og litt kos! (Ernesto Neto nyter en kokosnøtt på Copacabana sammen med sin sønn Bruno og kurator-kollega Grete Årbu.)Utstillingen ble en suksess, ikke minst for barnehagebarn, som ikke kunne få nok av de rosa ballene i verket Eurekinside (2010).
Vi laget også utstilling med Bjarne Melgaard i 2010. Det ble mye oppstyr på forhånd, da det ble klart at Melgaard tok utgangspunkt i et liberalt miljø i New York på 1970-tallet, med blant annet magasiner som Made in USA. Men utstillingen ble godt mottatt, og de fleste som så etter skandaler ble skuffet.
Emily Sundblad og bandet Tvillingarna spilte på åpningen av Melgaard-utstillingen.
Emily Sundblad og bandet Tvillingarna spilte på åpningen av Melgaard-utstillingen.
Fra installasjonen Greenland, a novel (2008/2010)
Bjarne Melgaard hilser på fans på åpningen av utstillingen.I 2011 har jeg personlig vært involvert i arbeidet med utstillingen til Dan Colen, og etter det har jeg vært i barselpermisjon. Her er et minne fra åpningen av Dan Colens utstilling Peanuts:
Dan Colen sammen med Grete og meg + Aaron Bondaroff, som underholdt på åpningen.
Dan Colen sammen med Grete og meg + Aaron Bondaroff, som underholdt på åpningen.Da hadde vi kommet til slutten av min personlige lille billedfortelling fra Dronningsgate. Jeg har selvsagt mange andre gode minner, som det ikke ble tid til å ta med her. Blant dem er opprettelsen av UKAF, et veldig positivt prosjekt! Håper dere i UKAF også har fine minner herfra, og ønsker dere velkommen innom en tur i romjula!
For over nyttår lukker vi dørene og avslutter et interessant kapittel i norsk museumshistorie. Sees på Tjuvholmen til høsten! Og GOD JUL:)
Kommentarer er en viktig del av UKAFs aktivitet og er med på å skape en positiv dialog mellom medlemmene. Derfor oppfordrer vi alle til å følge vanlige regler for høflighet og UKAFs reglement. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Administrator leser ikke innleggene før publisering, men følger nettsiden jevnlig. Usaklighet, personangrep eller annet upassende innhold kan medføre at innlegget blir fjernet.
3 siste kommentarer